bildegalleri b kart vegaoyan b

Ærfuglarkitektur i Vegaøyan

Blant 6.500 øyer i Vegaøyan Verdensarvområde har grunneierne i mer enn 1000 år bygget hus og reir til ærfuglene - og passet dem gjennom hekkesesongen. På det meste har hver fuglevokter i Vegaøyan hatt mer enn 1.000 fugl på reir i ærfuglhusene som lokalt kalles e-hus eller e-bane. E-hus er betegnelsen på "eneboliger, mens e-baner er ærfuglhus der det er plass for flere reir (bildet).

Ærfuglhusene har variert i utforming, størrelse og materialbruk, men har i sin mangeslunkne form vært en viktig del av kulturlandskapet. Bestanden av hekkende ærfugl i de gamle dunværene er i dag bare en 1/10 del av hva den var, antall hus er begrenset, og tradisjonen er derfor svært sårbar og utsatt. Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv tok derfor i 2007 initiativ til et eget prosjekt for å få opp antall ehus og ebaner i Vegaøyan. Arbeidet har skjedd i samarbeid med fuglevokterne, mens Nordland Ærfugllag har gjennomført kurs der bl.a. laging av reir og bygging av ebaner har stått på programmet. Sommeren 2012 var det i underkant av 3000 ærfuglreir i ehus og ebaner i Vegaøyan, en økning på mer enn 30 prosent siden 2007.

I dag er det 18 fuglevoktere med rekrutter som tar vare på duntradisjonen i åtte av de 17 værene (øygrupper) som tidligere var fredlyst som dunvær. De drar ut på øyene i april for å dra opp tang til tørking. Tangen brukes til reirbygging. Fuglevokterne bygger så opp ærfuglhusene av stein eller tre som har blitt ødelagt av vinterstormene eller som trenger restaurering, graver ut den gamle tangen og lager nye reir i husene. Erfaringer om hvordan husene må bygges i forhold til vær, vind og fuglenens preferanser er handlingsbåren kunnskap som har vært videreført i generasjoner.

Det vil være avgjørende for Vegaøyans verdensarvstatus at ærfuglhusene i framtiden blir brukt som skjulesteder for den hekkende ærfuglen og at den handlingsbårne kunnskapen rundt ærfuglarkitekturen blir videreført. Det er også et viktig mål at antall hus og hekkende fugl øker fra år til år, slik at både kulturlandskap, tradisjon og bestand sikres. Gjennom økt antall fugl kan tradisjonen også gi inntekt og grunnlag for verdiskaping. Edderdunsdyner har vært - og er - en eksklusiv handelsvare. Eksempler på ærfuglarkitektur

Foto: Rita Johansen