bildegalleri b kart vegaoyan b

Ærfugltradisjonen

Ærfugltradisjonen har en mer enn 1000 årig historie på Helgeland og i Nordland. Rundt år 1900 ble det eksportert 1 tonn dun fra Nordland. På den tiden lå cirka 10 000 ærfugl på reir i Vegaøyan. Etter at folk flyttet fra øyene, gikk bestanden drastisk tilbake. Mange fugler forlot øyene når de ikke hadde den samme beskyttelse som før. Andre ble tatt av mink, og mye sjøfugl døde da Deyfovos sank utenfor Helgeland på 80-tallet.

Rundt år 2000 var duntradisjonen i en skjebnetid. De eldste fuglevokterne så ikke lenger mulighet til å fortsette og yngre hadde ikke økonomisk mulighet til å ta seg fri for å være på øyene i hekkesesongen. Med verdensarvstatusen har Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv fått økonomi til å kunne gi tilskudd til fuglevoktere for å være ute på øyene. Dette har gitt en positiv utvikling i Vegaøyene. Antall fugl og fuglevoktere er nå tredoblet fra for noen år tilbake. I 2016 var det 18 fuglevoktere og 1273 fugl som hekket i de gamle dunværene.

Stiftelsen og samarbeidspartner Nordland fylkeskommune bidro i 2016 med rundt 1,2 mill kr i ulike tilskudd til de 18 fuglevokterne, samt til rekrutteringstiltak, kurs for nye ærfuglvoktere og informasjons-/formidlingstiltak.

Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv har i samarbeid med Nordland Ærfugllag arbeidet for å rekruttere nye fuglevoktere og få opp antall reir og ærfuglhus i verdensarvområdet gjennom kurs, ekstra tilskudd til restaurering av gamle ærfughus og bygging av nye.

Stiftelsen støtter også arbeidet som skjer via Utværet Lånan AS som er etablert av fuglevokterne i Lånan, og har bidratt med midler til bl.a. til filmen Lånandyna som forteller om dunværstradisjonen.

Bildetekst: Ærfuglhus i Halmøy. Foto: Rita Johansen

Digital fortelling

Elevene i 4. 10. klasse ved Vega skole har laget digitale historier om lokal kultur, natur og historie.