bildegalleri b kart vegaoyan b

Siste nytt fra verdensarvarbeidet

Tips oss gjerne om du har nyheter som er aktuelle å legge inn på disse sidene til:
post@verdensarvvega.no

Anbefaler ikke havbruk i verdensarvområdet

Firmaet Sweco som fikk i oppdrag av Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv å utrede grensen mellom bevaring og havbruk i Vegaøyan verdensarvområde anbefaler at det ikke skal tillates oppdrett i verdensarvområdet. Ordfører André Møller som også er styreleder i Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv, avviser rapporten og mener at Sweco ikke har besvart oppdraget. Les Swecorapporten og notat fra ordfører André Møller

hysver mot vega

Styret i Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv vedtok i sak 08/16 å bestille en landskapsanalyse for å få avklart grensen mellom bevaring og akvakultur i verdensarvområdet. En gruppe med representanter fra Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Nordland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Nordland og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv skulle utarbeide oppdragstekst.

I oppdragsteksten ble det gjort oppmerksom på at ved innskrivingen på Unescos verdensarvliste var det blåskjell- og torskeoppdrett i verdensarvområdet, samt at nye akvakulturområder lå inne i da gjeldende kystsoneplan. Det ble videre påpekt at intensjonsavtalen av 2002 som Vega kommune, lokale organisasjoner og regionale myndigheter har skrevet under på, forutsetter at havbruk fortsatt skal være en del av den menneskelige aktivitet i området.

Oppdragsteksten gikk ut fra Unescos anmodning om å avklare de visuelle effektene av akvakultur på de universelle verdiene (OUV) knyttet til fiskarbondens landskap med den unike ærfugltradisjonen. For Vegaøyan vil det si å definere grensen mellom bevaring og bærekraftig utvikling med hensyn til havbruk, samt hvordan oppdrettsanlegg påvirker verdensarvverdiene. I de tilfeller det eventuelt måtte konkluderes med negative effekter av ulike typer anlegg, antall (samlet belastning) og plassering, måtte det gjøres vurderinger av grensen mellom bevaring og bærekraftig havbruk.

Fraråder oppdrett

Oppdraget ble gitt til firmaet Sweco som har vurdert at formålet med landskapsanalysen er å definere verdensarvlandskapets visuelle karakter og hvorvidt moderne havbruk styrker eller svekker dette landskapet. Firmaet har i analysen lagt vekt på oppdrett av anadrom fisk som laks og regnbueørret som i dag er dominerende. Under overskriftene Verdensarvlandskapets visuelle kvalitet, Fiskarbondens kulturlandskap: Livet i grenselandet på strandflaten, Havbruksnæringens kulturlandskap og Havbruksnæringen i fiskarbondens kulturlandskap gjennomgår rapporten områdets natur, historie og dets visuelle verdensarvkvaliteter, sammenholdt med fiskarbondens liv og havbruksnæringens utvikling.
Rapporten tar utgangspunkt i at verdensarvområdet skal synliggjøre en fortelling som primært er basert på fiskarbondens bruk av de unike og særegne ressursene i området. Firmaet viser til at fiskarbondens virksomhet og livsform etterlater seg få synlige spor. Fortellingen om verdensarvverdiene som skal formidles, vil dermed være et landskap der synligheten av framtredende moderne installasjoner er fraværende eller begrenset.

Firmaet fastslår at moderne anlegg med unntak av driftsflåten i dagslys er forholdsvis lite synlige i området. Dersom de plasseres i nærheten av øygruppe, vil også synligheten avgrenses ytterligere. Rapporten konkluderer likevel med at lokalisering av oppdrettsanlegg gir et tidsbilde og en naturbruk som svekker den visuelle karakteren slik den følger av verdensarvverdiene. Dersom det særskilte verdensarvlandskapet skal være det dominerende i området, vil det i henhold til rapporten være nødvendig med virksomheter som underbygger landskapets karakter.

Sweco har konkludert med at spørsmålet om visuell påvirkning dreier seg mer om moderne installasjoner er lokalisert i området enn av om elementenes størrelse og utforming påkaller øyets oppmerksomhet. I analysen forklares dette ut fra begrepene Autentisitet og Integritet. Dette er to sentrale begrep i Unescos vurdering av verdensarvområder og de universelle verdier (OUV): Området må vise den tradisjonelle virksomheten som var utgangspunktet for innskrivingen - og det må ha en utstrekning som gjør at denne virksomheten/visuelle karakteren får dominere landskapet.

Dersom lokalisering av oppdrettsanlegg likevel er en premiss, foreslår Sweco å justere verdensarvgrensene slik at eventuelle oppdrettsanlegg kommer i en utvidet buffersone. Det anbefales at dette blir i den sørlige delen av verdensarvområdet. Ifølge firmaet bør det stilles strenge krav til drift og type oppdrettsanlegg; bl.a. at det ikke bør tillates anleggelse av kraftledninger, motorstøy fra fórflåte bør begrenses, det må være småskala oppdrett med høy grad av manuelt arbeid og i første rekke bør det være virksomheter der man tiltrekker seg fisk eller vilt.  

Avviser rapporten

Ordfører André Møller som også er styreleder i Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv, mener at Sweco ikke svarer på oppdraget som er gitt. Han mener at Sweco ikke har vektlagt forutsetningen i bestillingen om at akvakultur skal være en del av landskapet, men derimot vurdert for eller mot oppdrett i området. Rapporten foreslår at det også skal legges begrensinger på oppdrett i buffersonen, der det foreslås kun småskalaanlegg med høy grad av manuelt arbeid.

I et eget notat peker han på flere forhold i rapporten hvor han mener at Sweco legger nye premisser i forhold til hva oppdraget gikk ut på: å utrede grensen mellom bevaring og oppdrett. Konsekvensen vil i følge Møller være at sjøområdene rundt Vega vil få like strengt vern som i naturreservat.

Ordfører mener at dersom denne rapporten skal legges til grunn, vil Vega kommune vil stilt overfor valget: skal den definere bort sjømat og annen næring eller skal de avvikle verdensarven. I særlig grad vurderingene omkring oppdrett i buffersonen med konsekvenser for annet næringsliv i buffersonen, er ifølge Møller egnet til å skremme opp hele vegasamfunnet.