bildegalleri b kart vegaoyan b

Det marine miljøet

Selv om det finnes store gruntvannsområder også andre steder i Europa, skiller Vegaøyan seg tydelig fra disse. Mens store deler av området rundt Vega har hardbunn med frodig algevegetasjon og lyse, fine skjellsandområder, er andre europeiske gruntvannsområder preget av gråbrun bløtbunn, dårligere sikt og mindre frodighet.

I farvannene rundt Vega er det kraftige havstrømmer. De mest merkbare er de øst-vestgående tidevannsstrømmene. Med en tidevannsforskjell på 1,5 – 2 meter, skal store vannmengder transporteres gjennom det omfattende øyriket to ganger per døgn. Dette gir god utskifting og dermed rent og næringsrikt vann.  

Artsrikdommen blir ekstra stor fordi Vega ligger i en klimatisk sone der både nordlige og sørlige arter kan vokse. Denne artsrikdommen og det klare vannet gjør området til et eldorado for dykkere.

Tareskog i vekst
Tareskog har utgjort en betydelig del av bunnområdene rundt Vega. Tareskogen er rangert blant de mest produktive økosystemene på jorden. Observasjoner fra fiskere, forskere og taretrålere tyder på at hele området rundt Vega hadde tett tareskog helt til på 1970-tallet. Fra 1970 skjedde dramatiske forandringer i tareskogen i verdensarvområdet. I løpet av få år økte antallet grønne kråkeboller, Strongylocentrotus droebachiensis, voldsomt. De startet nedbeitingen av tareskogen og i tiårene etterpå spiste de seg gjennom tareskogen både rundt Vega og i resten av Nord-Norge. Dermed gikk også fiskeriene kraftig tilbake. De siste par års undersøkelser tyder imidlertid på at tareskogen er på vei tilbake og de lokale fiskebestandene synes også å være økende.

Lokale konsekvenser
Nedbeitingen har hatt store konsekvenser for de lokale fiskerne. I henhold til beregninger av forsker Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har lavere bestand av kysttorsk ført til et beregnet inntektstap på omkring 15 millioner kroner per år i Vega kommune. Ifølge hans kalkulasjoner fører den ødelagte tareskogen i Nord-Norge til at en næringsproduksjon tilsvarende 3–400 000 tonn fisk går tapt hvert år. Det er mer enn hele den norske torskekvoten. Det jobbes likevel for å få næringen på beina igjen. Fiskerne har kjøpt fiskemottaket og planlegger ny fiskerihavn i samarbeid med næringsselskap og kommune. Stiftelsen arbeider også for å få en egen tiltaksplan for fiskeriene, slik at det er utviklet for ivaretakelse av kulturlandskapet.

Foto: Hartvig Christie