bildegalleri b kart vegaoyan b

Forskning

Flere forskningsinstitusjoner har gjennom en årrekke drevet forskning på natur- og kultur på Vega; fra steinalder til geologi, marint miljø og dyre- og fugleliv.
Verdensarvstatusen har ført til ytterligere interesse for Vegas natur og kultur. Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er blant institusjonene som har gjennomført forskningsprosjekter lokalt. Målet for flere av disse har vært å finne ut hvilke konsekvenser verdensarvstatusen har hatt for vegasamfunnet:

"Vegas framtid formes nå" (2008 - 2010)
Prosjektet gikk over fem år og er finansiert av Norges forskningsråd.  Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hatt prosjektansvar. De fleste andre instituttene i Miljøalliansen (NIKU, NIBR, NILU og Cicero) deltok også i programmet. Instituttprogrammet hadde bl.a. som mål å øke Miljøalliansens kapasitet til å utvikle scenarier, utvikle scenariometodikk og gjennomføre konkrete scenarioprosesser i utvalgte norske landskaper. En sentral del av forskningen har vært å engasjere lokalbefolkningen i scenarioarbeidet, ved at ressurspersoner ble samlet på arbeidsseminarer og sammen utviklet framtidsbilder av sine egne lokalsamfunn. Prosjektet fokuserte på tre hovedaspekter i økosystemet: Bruk, vern og rekreasjon/ friluftsliv/turisme. På denne bakgrunn skal lokalbefolkningen sjøl vurdere hvordan ulike framtider kan se ut for sine egne områder.

"Kulturarv og verdiskaping i et kyst/innlandsperspektiv" (2008 - 2011)
Prosjekt med basis i forskningsprogrammet Miljø 2015. Samarbeid mellom Bygdeforskning, NIKU og Skog og Landskap. Prosjektperiode 2008 – 2011. Internasjonale samarbeidspartnere var University of Innsbruck, Østerrike, University of Highlands and Islands (UHI) Millennium Institute, Skottland, Macaulay Land Use Research Institute, Skottland. Prosjektet har Valdres og Vega som studieområder. Problemstillinger har bl.a. vært: når kulturarv gjøres til gjenstand for verdiskaping, hvilke oppfatninger har lokale aktører av ulike kulturverdier eller kvaliteter, hvilken type kulturarv aktiviseres som en økonomisk ressurs og hvilken effekt gir ”status utvalgt” på den samme kulturarven og oppfatninger av denne?

"Vega 2045" - verdensarv og lokal kunnskap - integrert modellering og scenarier for natur- og kulturminne forvaltning.
Vega 2045 har vært det andre av prosjektene som omhandler Vega som er finansiert over Norges Forskningsråd program Miljø 2015. Prosjektet var et samarbeid mellom NINA, NIKU og NIVA, hvor NINA har prosjektledelsen. Prosjektet løp fra 2008 – 2014. I "Vega 2045"- prosjektet baserte man seg dels på dybdeintervjuer av lokalbefolkningen på Vega for å få frem den lokale kunnskapen om Vegas natur- og kulturminneressurser. En ville dernest bruke denne kunnskapen som grunnlag for modellering av fremtidsscenarier. Ekspertinnsamlete data inngikk også i modelleringen - for eksempel data om fugl ( ærfugl, gås, ørn, predatorer o.s.v.), tareskogen og havets fiskeressurser, botanikk og kulturminner. Prosjektet skulle dels nyttiggjøre seg data som er innsamlet i årtier om disse ressurser, dels komplettere med ny datainnsamling. Prosjektets hovedmål har vært å utvikle nye metoder for tverrvitenskapelige landskapsstudier, basert på data innsamlet over tid i forskningsprosjekter, men supplert med lokal kunnskap om ressursene som systematiseres gjennom intervju.

Doktorgradsstudier

I tillegg er det flere enkeltpersoner som tar doktorgradsstudier med utgangspunkt i Vegas natur og kultur. I flere år har forskere fra Texas Technical University, USA, vært på Vega for å studere berggrunnen. En av studentene har tatt doktorgrad med utgangspunkt i de såkalte inklusjonene i granitten. (Se Vegaøyan Verdensarv, Geologi)

Bente Sundsvold tok doktorgrad i sosialantropologi/visuell kommunikasjon ved Universitetet i Tromsø med duntradisjonen og fredlysningspraksisen som utgangspunkt. Tittelen på avhandlingen er "Den nordlandske fuglepleie - herligheter, utvær og celeber verdensarv" og kan lastes ned her.

Etnolog Knut Fageraas arbeider med en PhD om Vega som del av forskningen ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og som er tilknyttet Institutt for kulturstudier (IKOS) ved Universitetet i Oslo med delfinansiering fra Norges forskningsråd (NFR). Prosjektet undersøker kulturarvens betydning for utviklingen på Vega etter tildelingen av verdensarvstatusen i 2004 og de endringsprosessene som både kulturarven og samfunnet på Vega gjennomgår. Et sentralt perspektiv er forholdet mellom lokal verdsetting og internasjonalt definerte kulturarvsverdier.

Antropolog Consuelo Griggio tar en doktorgrad på forholdet som befolkningen på Vega har til landskapet og hvordan verdensarven og økende turisme virker inn på dette. Consuelo Griggio er tilknyttet Department of Anthropology, Memorial University of Newfoundland, St. John's, Canada.

Foto: Rita Johansen

Digital fortelling

Elevene i 4. 10. klasse ved Vega skole har laget digitale historier om lokal kultur, natur og historie.