bildegalleri b kart vegaoyan b

Istiden og landhevingen

Nordvestre deler av Europa har hatt flere istider de siste 1,8 millioner år, en tidsperiode som kalles kvartærtiden. Siste istid hadde sin største utbredelse for ca. 20 000 år siden. Iskanten nådde da helt ut til eggakanten i Norskehavet. Utenfor Vega nådde den sannsynligvis nesten 600 km vest i havet. Nyere data viser at tykkelsen på iskappen varierte betydelig over landområdene.

De 800 meter høye fjellene på Vega viser tydelig frostforvitring med spir og smale egger. Dette er typisk for fjellkjeder som stakk opp av isen. Sannsynligvis ble Vega ble tidlig isfri, trolig allerede for 13 000 år siden. Men den flere hundre meter tykke isbreen tynget uansett landområdene ned. Da isen smeltet, minket trykket og landet begynte å heve seg. Da Vega var isfritt, stod havnivået 110 meter høyere enn i dag.

Som et resultat av landhevningen etter istiden har havet avsatt en rekke strandlinjer på Vega og Søla. Strandlinjene kan nesten leses som årringer i terrenget. Slike strandlinjer kan ses blant annet på sørsiden av Søla (se bildet), under Trollvasstind-Vegtind og Floaksla på sørsiden av Vega (90 – 95 meter over dagens havnivå), ved Mohalsen ved Gullsvågfjellet og under Hestvikfjellet og Tårnet i Hestvika sørøst på Vega (92 – 96 m.o.h.).

Foto: Lars Løfaldli