Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv ble stiftet i 2005 av Vega kommune og har et styre med representanter fra Vega kommune, Stortinget, Nordland fylkeskommune og Helgelandsrådet.

Styret har observatører fra Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Nordland. Se øvrig organisering og forankring under overskriften Forankring.

Stiftelsen har som formål å bidra til at områdets verdier blir tatt vare på og har ansvar for å rapportere til Unesco om forvaltning, formidling, forskning og lokalt arbeid med å ta vare på og utvikle verdensarvområdet. Stiftelsen skal også koordinere verdensarvarbeidet lokalt og har via datterselskapet Vega Verdensarvsenter AS driftsansvar for innhold og aktiviteter i verdensarvsenteret som skal formidle verdensarven og samtidig være en storstue for lokalsamfunnet.

Senteret var ett av de tre første autoriserte verdensarvsentrene i Norge og ble åpnet i 2019.

Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv har et budsjett på ca 5,8 millioner kroner for 2023 der størstedelen av midlene går til å sikre ærfugltradisjonen, til kulturlandskapstiltak, informasjon/formidling/undervisning og restaurering i Bremstein og på Gangarøy. Se Stiftelsens årsmeldinger for nærmere informasjon om arbeidet som pågår.

Gjennom Riksantikvaren/Nordland fylkeskommune gis det tilskudd til verdensarvarbeidet innen formidling, restaurering og annet verdiskapingsarbeid knyttet til verdensarven.

Beste praksis

Verdensarvstedene skal være fyrtårn for beste praksis innen forvaltning og formidling. Dette er også mål for Stiftelsens arbeid. Tiltaksplanen for kulturlandskapet og forvaltningsplanen for Vegaøyan skal være styrende for Stiftelsens prioritering av tiltak. Forvaltningsplanens mål er at den ”… skal danne grunnlaget for en positiv utvikling i verdensarvområdet som sikrer natur- og kulturlandskapsverdiene. De tradisjonelle aktivitetene skal ivaretas og videreutvikles. Grunnlaget for en positiv utvikling for lokalsamfunnet basert på bærekraftig bruk skal legges. Videre skal Vega bygges opp som et kunnskapssenter for formidling, forvaltning og bruk av natur- og kulturlandskapet langs kysten. Planen skal motivere og ansvarliggjøre de ulike partene til å yte en innsats for å oppnå dette.”

Utredning verdensarvverdiene

Stiftelsen skal videre følge opp Unescos anmodninger til Norge i innskrivingsdokumentet The Vega Archipelago (2004) og hadde en koordinerende rolle når det ble rapportert til Unesco i 2013. I 2016 tok derfor Stiftelsen initiativ til å utrede grensen mellom bevaring og bærekraftig utvikling med hensyn til akvakultur i verdensarvområdet. Første utredning i regi av Sweco var klar i august 2016. Den frarådet oppdrett i verdensarvområdet, først og fremst ut fra visuelle hensyn.
I ettertid har det vært utredninger om bl.a. fugleliv og i 2021 – 2022 arbeidet firmaet Instead Heritage på oppdrag fra Vega kommune med en tilleggsutredning til Kystplan Helgeland. De gjennomførte en komplett konsekvensutredning for verdensarv (KUVA). Den var klar i august/september 2022 og frarådet akvakultur i verdensarvområdet ut fra områdets sårbarhet og visuelle karakter. Konklusjonene i utredningen førte til at Riksantikvaren og Statsforvalteren i Nordland opprettholdt sine innsigelser mot Kystplan Helgeland, planområde Vega. Per oktober 2023 var det enda ikke tatt en beslutning i Kommunal- og distriktsdepartementet om anbefalingene fra Instead Heritage skulle følges opp.

Organisering

Foruten styret med politiske representanter, har Stiftelsen et fagråd med representanter fra Vega verneområdestyre, Statens naturoppsyn, Helgeland Museum, Nordland fylkeskommune, Riksantikvaren, Miljødirektoratet, Vega Verdensarvsenter og grunneierrepresentanter fra Vegaøyan verdensarvområde og Vega. Stiftelsen og Vega verneområdestyre har et felles rådgivende utvalg med rundt 20 representanter fra grunneiere lokalt, lag, foreninger og organisasjoner lokalt og regionalt.

Se forøvrig Stiftelsens vedtekter