vegaøyan verdensarv
Fuglelivet på Vega
På grunn av den betydningen Vegaøyan og våtmarksområdene på Vega har for forskjellige fuglearter, er Vega oppført på Birdlife Internationals liste over de viktigste fugleområdene i Europa. De store gruntvannsområdene rundt Vega og våtmarksområdene på øya gir grunnlag for god næringstilgang for sjøfugl.
I alt 232 arter er observert i området. Av disse er det ca 110 hekkende arter, noe som er et høyt tall så langt mot nord. Området har gode bestander av lommer og dykkere, skarv, teist og ærfugl. Få år tilbake hekket rundt 2 800 par storskarv i Vega, men tallet har også vært helt oppe i 4 000 par. Inntil 2 000 par av disse har hekket i Nordvær ved Skjærvær som dermed i perioder har vært verdens største hekkekoloni av denne underarten.
På vinterstid oppholder mange dykkender og dykkere seg i området. Teist er en annen tallrik hekkefugl med to av landets største kolonier i moloen i Skjærvær og i Bremstein.
Fredete områder
Skjærgården er et viktig myte(fjærfellings)område for ærfugl og grågås. Området er også et viktig rasteområde for kvitkinngås som trekker fra Skottland til Svalbard om våren.
Flere områder i Vegaøyan er fredet som fuglefredningsområder, naturreservat og landskapsvernområder. Fredningen sikrer noen av landets viktigste hekke-, myte-, og overvintringsområder for sjøfugl. Registrering av fuglelivet i skjærgården på 1970-tallet og arbeidet med fredning av områdene gjennom kystverneplanen, ble også en viktig del av grunnlaget for å søke verdensarvstatus.
Rasteplass for gås
For flere fuglearter har den menneskelige aktiviteten vært viktig; slåtten på de små øyene har gitt viktige rasteplasser for kvitkinngås i trekk nord eller sørover, for hekkende og for fjærfellende gås. Med fraflyttingen av øyene forsvant disse områdene. Dette gjorde at fuglene i stedet trakk inn på dyrket mark på hovedøya Vega, noe som har ført til omfattende forskning i regi av NINA fra midt på 1980-tallet.
Forskningen har vist at grågåsa har endret sine trekktider så mye at det nå er vanskelig å få jaktet på den før høsttrekket starter. Som et resultat av dette, har Helgeland en regional forvaltningsplan som har ført til noe mindre beiteskader og samtidig bedre jaktresultat. To viktige tiltak er tidlig jaktstart og frisoner på øya, slik at gjessene kan få hvile fra jakttrykket i deler av døgnet. Målet er å utsette trekket sørover om høsten, slik at det kan bli felt mer gås av den store bestanden.
Kilde
Vegaøyan verdensarv. Kulturhistorisk reisebok av Inga E. Næss og Rita Johansen.