En eneste familie har bodd her ute i flere generasjoner. Det nære naboskapet til fallgarden er dramatisk. Når havet bryter over båene, sendes søyler av vann i store drønn høyt opp i lufta. Landskapet rundt øya endrer seg med tidevannet. På fjære sjø er det støvelhav med utallige holmer og skjær, på flo sjø ligger mange av dem under vann. Navnet kan ha sammenheng med dette. En annen forklaring er at Flovær kommer av Frovær. På gammelnorsk betyr frod fråde, skum.

Flovær og Lånan ble antagelig bosatt samtidig, rundt 1660. Men folk har brukt øyværet før den tid. Kullprøver foretatt på øya er datert til 1470-1645. Folket på Flovær var leilendinger under Tjøtta-godset, og betalte landskyld i form av fisk, egg og dun. Øya ble fraflyttet i 1964, da den siste eieren døde.

Folkene i Flovær drev fiske og enkelt jordbruk. Bruket hadde to-tre kyr, okse, tre sauer og geit. Utenfor været var det rikt fiske, og opptil ti fiskere kunne leie seg inn her i sesongen. De bodde på loftet i det romslige våningshuset og i “Solvær-Ole-bua”. Det gamle våningshuset er fremdeles i bruk som fritidseiendom og som hus for ærfuglvoktere i sesongen.

Et gammelt egg- og dunvær

Flovær er et gammel egg- og dunvær, og har vært et av de viktigste i Vegaøyan. Bebyggelsen er sterkt preget av ærfuglnæringen. Store ebaner med plass til 10-15 fugler og steinreir i ulike fasonger ligger tett i tett på hovedøya og holmene utenfor. Her har det vært hekkende ærfugl overalt; under bolighus, uthus og naust. Hundre fugler kunne hekke under storbåtnaustet. Flovær ble fredlyst som egg- og dunvær i 1812. Ifølge matrikkelen hentet oppsitterne rundt 12 kilo dun fra reirene i øyværet. Enkelte kilder forteller om opptil 1300 fugler på reir før krigen. Når det var oppgangstid for ærfuglen, måtte fiskerne flytte over på ei bu på Brusholmen for å ikke forstyrre fuglene med sin aktivitet. Kattene ble stengt inne i et bur for å ikke skremme ea. Beboerne i Flovært førte øye opptegnelser og hekkende ærfugl. Gamle båter ble tatt i bruk som ebaner, og bærer navn etter båtene, som “Ester”, “Halfdan”, “Anna” og “Odd”. En av ebanene blir kalt Misjonsbanen. Inntektene fra denne duna gikk til misjonen.

Vil du vite mer?

Ved å følge denne linken kommer du til en side med videre anbefalt lesning.

Kilde

“Vegaøyan verdensarv. Kulturhistorisk reisebok.” av Inga E. Næss og Rita Johansen.