Ærfuglene foretrekker livet ute blant alle småøyene i verdensarvområdet, og det er ikke alltid man ser så mye til dem når man besøker hovedøya Vega. Her finner du litt mer informasjon om når og hvor du kan se dem.
Vinter
Ærfuglen overvintrer i Norge, og trekker kortere avstander til isfrie overvintringsområder med rikelig med mat. Det finnes ulike overvintringsområder, blant annet inne i fjordene. Vi vet fortsatt ikke veldig mye om eksakt hvor ærfuglene er på vinteren, men trolig overvintrer en del av ærfuglene ute blant Vegaøyene.
Tidlig vår
På våren samler ærfuglene seg i store flokker og trekker inn mot land og hekkelokalitetene. Hannen har vinterdrakten og er svart og hvit med olivengrønn nakke, mens hunnen er brunspraglete. Fuglene skal nå finne en partner før parringstida. Dette er tiden for å høre den vakre kallelyden til hannen, e-kallen, når han prøver å lokke til seg en hunn, e-gåkkå. Lyden hans høres ut en rolig, dyp «ao-ao»-lyd. Hunnen svarer med en mer kaklende lyd, derav det lokale kallenavnet e-gåkkå.
Disse flokkene finnes både ute blant øyene og rundt hovedøya. Kikkert eller teleskop anbefales hvis du skal få se dem ordentlig. På verdensarvsenteret har vi begge deler som du kan bruke her i tilfelle det ligger flokker utenfor senteret.
Senvåren
I mai begynner ærfuglparene å søke mot land for å finne en reirplass. Mange fugler søker seg mot der de vet fuglevokterne har laget hus til dem, mens andre lager reir i det fri. Ærfuglen foretrekker reirplasser ute på øyene der de får fred og ro når de skal ligge på reiret.
På verdensarvsenteret kan du lære mye spennende om duntradisjonen og fiskerbondens liv. Langs naturstien rundt verdensarvsenteret har vi bygd ærfuglhus for å vise hvordan de kan se ut, selv om det er for folksomt her til at ærfuglene bruker dem.
Hvis du har lyst til å oppleve ærfuglene og duntradisjonen på nært hold kan vi anbefale deg å besøke dunværet Lånan. Link til dei:
Hannen forlater hunnen når hun legger seg på reiret, og tilbringer sommeren ute på de ytterste skjærene der han myter til sommerdrakten – da blir han gråbrun og ligner mer på hunnen. I denne perioden er han veldig sky og vi ser ikke så mye til ham.
Sommer
I juni, etter å ha ruget eggene i nesten en måned, forlater hunnen reiret sammen med ungene og de tilbringer sommeren på sjøen på leting etter mat i den grunne tangskogen.
I denne tiden kan du se ærfuglhunner med ungeflokker mellom holmene, også inne ved hovedøya. Da er det veldig fint med en kikkert slik at du får se dem litt bedre.
Hvis du er ute i båt så husk på å ta hensyn til fuglene i denne sårbare tiden.
Sensommer og høst
På sensommeren er ærfuglungene store nok til å klare seg selv, og nå myter også hunnen fjærdrakten sin. På høsten samler hunner, hanner og ungfugler seg igjen i flokker og trekker etter hvert til ulike overvintringsområder.