Det var Inger Pedersen som varslet Brønnøysunds Avis om at hun hadde funnet syv – åtte døde måker rett ved hjemmet sitt mellom Nes og Kirkøy. Prøver viser nå at fuglene hadde fugleinfluensa, skriver Brønnøysunds Avis. I ettertid har tre andre varslet om funn. Også fra de andre kommunene på Sør-Helgeland er det meldt om funn.

Nøyaktig hvilken undergruppe viruset på Vega tilhører, er ikke kjent. – Det er påvist influensa fra fuglen det ble tatt prøver av 7. juli. Vi vet ikke hvilken undergruppe det tilhører, men det er H5. Det kan være det ikke er tatt opp nok virus i prøven til å finne dette ut, sier Grim Rømo til Brønnøysunds Avis. Han er fagansvarlig for fjørfe hos Veterinærinstituttet.

Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv har tidligere i hekkesesongen hatt kontakt med fuglevokterne ute i verdensarvområdet. De hadde da ikke sett døde fugler, annet enn en død ærfugl i Bremstein. I Lånan er fuglevokterne fremdeles til stede, men der har de heller ikke nå funnet døde fugler.

All mistanke om fugleinfluensa hos dyr skal varsles til Mattilsynet. Varsles lokal veterinær er det veterinæren som har ansvaret for å varsle Mattilsynet.

Stort utbrudd

I Finnmark er det et stort utbrudd og et stort antall døde fugler. Mandag ble det bare i Storelva i Vadsø hentet ut 1000 døde måker, skriver NRK. Hvor mange døde fugler det er snakk om totalt, er det ikke oversikt over.

Utbruddet er ikke bare i Finnmark, men også lenger sør i Europa. For sjøfugl, og spesielt krykkja som er rødlistet og i stor tilbakegang, er dette kritisk. Dette utbruddet går kraftig ut over bestanden, og en må prøve å begrense smitten så mye som mulig, sier Rømo til Brønnøysunds Avis.

Han forteller videre at det er påvist fugleinfluensa langs hele norskekysten fra Karmøy i sør og til Finnmarkskysten, og til og med på Svalbard. Det er også funnet flere døde krykkjer i Rørvik denne uka, og det tas prøver av disse.

Vær varsomme

FHI skriver på sine nettsider at det blant fugleinfluensavirus, som en sjelden gang påvises hos mennesker, er det virus av subtypene H5 og H7 man har vært mest oppmerksomme på. Både virus som er lavpatogene og høypatogene hos høns, kan i sjeldne tilfeller smitte mennesker og gi alvorlig sykdom. Første gang det ble påvist smitte fra fugl til menneske var i Hongkong i 1997.

– Kan dere klare å begrense smitten?

– Det er ikke så enkelt, men man kan ha noen tiltak. Det vi sier er at de som har hatt kontakt med døde fugler, ikke bør gå inn i andre fuglekolonier. I samråd med Mattilsynet bør døde fugler samles opp, og destrueres da disse utgjør en smitterisiko for andre fugler og pattedyr som spiser på kadavrene, sier Rømo.

– Det er viktig å holde smitteverntiltakene og passe på at en ikke drar med smitte inn i eget fjørfehus. De som driver med fjørfe må være obs på produksjonsendringer, sier Grim Rømo.