vegaøyan verdensarv

Muddvær

Fiskeværet Muddvær ligger 4,5 nautiske mil sør for Vega. Som egg- og dunvær har øya fremdeles stor aktivitet med fire-fem ærfuglvoktere. I skriftlige kilder er Muddvær nevnt som en av gårdene som hadde bosetting før 1600-tallet. Tradisjonen forteller at høvdingene på Torget og Tilrem kjempet om retten til øyene på sørsiden av Vega; Kverstein (Brønnøy kommune), Muddvær og Halmøy. Bosettingen har variert mellom seks og åtte familier med 35-48 personer fra 1900 fram til 1967/68.

Muddvær med Vega i bakgrunnen. Foto: Inge Ove Tysnes

Muddvær. Hus kan sees på Heimlandet og Svennøya. Foto: Inge Ove Tysnes

Muddvær (2004). Foto: Jon Brænne/Riksantikvaren

Hus på Heimlandet (1975) . Foto: Finn Åge Sørensen/Norges arktiske universitetsmuseum

Landskap (1975). Foto: Norges arktiske universitetsmuseum

Ærfuglhus langs husveggen. Foto: Rita Johansen

En gammel båt har blitt ærfuglhus. Foto: Rita Johansen

Ærfugl på reir ved siden av e-hus. Foto: Rita Johansen

Muddvær (2004). Foto: Jon Brænne/Riksantikvaren 2004

Muddvær. Foto: Rita Johansen

Muddvær sett fra havet. Foto: Rita Johansen

Ærfuglarkitektur. Foto: Rita Johansen

Muddvær med Søla i bakgrunnen. Foto: Rita Johansen

Teist. Foto: Jannike Wika

Ærfuglhus. Foto: Rita Johansen

Muddvær (1975). Foto: Finn Åge Sørensen/Norges arktiske universitetsmuseum

Gammel fjøs på Lamøy. Foto: Rita Johansen

Gammel rorbu med torvtak (1975). Foto: Helge A. Wold/Norges arktiske universitetsmuseum

Skole

Øyværet har hatt bygderuteforbindelse og brevhus. Fram til 1917 hadde de også skole. Den holdt til i en kårstue i en periode, senere hadde de omgangsskole i ulike hus. Lærerne kom ut til øya og underviste to-tre uker av gangen. Etter at skolen ble nedlagt, ble elevene flyttet til Vika skolekrets på Vega.

Fiskevær

Muddvær har vært et viktig fiskevær med gode fiskegrunner. Fram til 1950 ble det også drevet seljakt her ute, og øya var et bra egg- og dunvær. Vegværinger dro ut til Muddvær for å fiske så snart høyonna var over. De bodde i rorbuene som grunneierne hadde bygd på øyene som lå nærmest Heimlandet. De fisket mest etter torsk som gra gammelt av var den viktigste salgsvaren. Fisken ble hengt på hjell og tørket, så ble den fraktet med fembøring inn til byen to ganger i året. Fra 1930 kom oppkjøpsfartøy og kjøpte fisken. I tiden rett før andre verdenskrig og frem til 1962/63, etablerte tre ulike oppkjøpere seg med fiskemottak på øya. Hengt, saltet og fersk fisk ble sendt fra Muddvær helt til England og Sør-Norge.

Vannforholdene var dårlige på øya, spesielt når somrene var tørre. Derfor ble den anlagt to statsbrønner og et basseng. Rundt 1950 drev fremdeles et femtitall fiskere aktivt vårtorskefiske rundt været. Etter at det siste fiskebruket stengte i 1968, opphørte bygderuteforbindelsen og brevhuset. Da ble det også slutt på den faste bosettingen i fiskeværet. I dag brukes de fem våningshusene i Muddvær av ærfuglvoktere og som sommerhus. Det er også satt opp to hytter der.

Vil du vite mer?

Ved å følge denne linken kommer du til en side med videre anbefalt lesning.

Kilde

Vegaøyan verdensarv. Kulturhistorisk reisebok.” av Inga E. Næss og Rita Johansen.

Muddvær. Skøyta til Ulrik Nilsen ligger ved land. Foto: ukjent. Eier: John R. Karlsen