Skole

Øyværet har hatt bygderuteforbindelse og brevhus. Fram til 1917 hadde de også skole. Den holdt til i en kårstue i en periode, senere hadde de omgangsskole i ulike hus. Lærerne kom ut til øya og underviste to-tre uker av gangen. Etter at skolen ble nedlagt, ble elevene flyttet til Vika skolekrets på Vega.

Fiskevær

Muddvær har vært et viktig fiskevær med gode fiskegrunner. Fram til 1950 ble det også drevet seljakt her ute, og øya var et bra egg- og dunvær. Vegværinger dro ut til Muddvær for å fiske så snart høyonna var over. De bodde i rorbuene som grunneierne hadde bygd på øyene som lå nærmest Heimlandet. De fisket mest etter torsk som gra gammelt av var den viktigste salgsvaren. Fisken ble hengt på hjell og tørket, så ble den fraktet med fembøring inn til byen to ganger i året. Fra 1930 kom oppkjøpsfartøy og kjøpte fisken. I tiden rett før andre verdenskrig og frem til 1962/63, etablerte tre ulike oppkjøpere seg med fiskemottak på øya. Hengt, saltet og fersk fisk ble sendt fra Muddvær helt til England og Sør-Norge.

Vannforholdene var dårlige på øya, spesielt når somrene var tørre. Derfor ble den anlagt to statsbrønner og et basseng. Rundt 1950 drev fremdeles et femtitall fiskere aktivt vårtorskefiske rundt været. Etter at det siste fiskebruket stengte i 1968, opphørte bygderuteforbindelsen og brevhuset. Da ble det også slutt på den faste bosettingen i fiskeværet. I dag brukes de fem våningshusene i Muddvær av ærfuglvoktere og som sommerhus. Det er også satt opp to hytter der.

Vil du vite mer?

Ved å følge denne linken kommer du til en side med videre anbefalt lesning.

Kilde

“Vegaøyan verdensarv. Kulturhistorisk reisebok.” av Inga E. Næss og Rita Johansen.