Bosetting

Navnet kil betyr trang vik og har sammenheng med de to vikene som finnes på begge sider av øya. Været hørte til Tjøtta kommune fram til 1965. Den første bosettingen ble registrert i forbindelse med skattelegging i 1567. Under folketellingen i 1664/66 bodde fire bønder her. På 1800-tallet var det fire gårder i Kilvær. Disse ble delt inn i åtte bruk.

I tillegg til de åtte brukerne var det to husmannsplasser. Under folketellingen i 1865 hadde øya 44 innbyggere. De hadde to hester, 28 kyr, 61 sauer og tre griser. 21 tønner poteter ble satt i jorda, og det ble sådd over 10 tønner korn.

Et levedyktig samfunn gjennom mange år

Gode fiskeplasser ligger rett utenfor Kilvær. Fiskerne hadde kort vei til fiskefeltet og en god havn å komme hjem til. I tillegg hadde de bra forhold for å drive jordbruk på øya. Rundt 1900 var Kilvær et av de meste levedyktige øysamfunnene i området, med ca. 70 beboere. 25 barn fra tolv familier gikk på skole i Skogsholmen. Før internatet ble bygd i 1941, bodde de hos familier på øya. Været hadde postkontor og dampskipsanløp. Kilvær-folket brukte kirka i Skålvær (nå i Alstahaug kommune) til dåp og bryllup, mens Tjøtta-kirka (nå Alstahaug kommune) ble brukt til konfirmasjon og begravelse etter 1941. Befolkningsantallet holdt seg fram til andre verdenskrig, og i 1964 fikk øya strøm.

På 1960-1970-tallet snudde utviklingen i været. Ungdommer reiste bort for å ta seg arbeid, og mange dro til sjøs. Da skolen i Skogsholmen ble lagt ned i 1973, flyttet alle barnefamiliene. 1. november samme år kunne Brønnøysunds Avis meddele at nå var postkontoret nedlagt og postbestyreren var i ferd med å forlate øya. Flere folk flyttet fra været. Statlig fraflyttingsbidrag bidro til å fremme fraflyttingen – likevel holdt bosettingen seg til i begynnelsen av 1990-årene.

Det har vært bosetting på Nord- og Sør-Flaterøy. På Sørbuøy var det god sandjord, så denne øya ble brukt til potetland. Her var det også flere sommerfjøs. Kyrne ble ført svømmende over til flere øyer for å beite i løpet av sommeren. I dag står det 10 beboelseshus i Kilvær, alle er i god stand. To av de opprinnelige fjøsene er restaurert, de øvrige tatt ned eller bygd om til uthus. I tillegg er det satt opp flere hytter. Grunneierne bruker de tidligere boligene som fritidseiendommer.

Vil du vite mer?

Ved å følge denne linken kommer du til en side med videre anbefalt lesning.

Kilde

“Vegaøyan verdensarv. Kulturhistorisk reisebok.” av Inga E. Næss og Rita Johansen.