Kilder fra 1500-tallet viser at bosettingen er gammel. Øya er privateid og delt inn i gårdene Sørparten og Nordparten. Et omfattende restaureringsarbeid er utført på bolighus, uthus, brygger og ærfuglhus. Skjærvær gir et godt innblikk i hvordan folk har levd i Vegaøyene. De siste årene har det vært arbeidet med å bygge opp ærfuglbestanden i Skjærvær og per 2020 hekket rundt 40 ærfugl der, etter at bestanden var helt ned i to hekkende ærfugl ved årstusenskiftet.   

Næringsgrunnlag

Både før og nå har Vega-fiskerne fisket i farvannene rundt Skjærvær. Før rorbuene ble bygd for utleie rundt 1880, bodde fiskerne hos de fastboende. Bedehuset ble bygd av fiskerne og deres familier. De ga penger av fisk fra noen av faste garn og kvinnene samlet også inn penger på basarer og andre tilstelninger til bedehuset. Havna var grunn og dårlig før den ble mudret opp på 1930-tallet. To moloer ble bygd i årene 1930-1936. Da var 20 – 30 mann i arbeid. Den lengste av moloene er 450 meter lang.  

Ved å besøke DigitaltMuseum kan du se bilder fra tiden da moloene ble bygd.

Fugleliv og vegetasjon

Fuglelivet er rikt. Ærfuglrøkt har vært viktig binæring også i Skjærvær, tradisjonen holdes fortsatt i hevd. En teistkoloni holder til i Skjærvær. I Nordværet finner vi en storskarvkoloni som på 90-tallet var den største i Nord-Atlanteren. På øya finnes en rekke sjeldne sumpplanter. En av disse er islandskarse, som trolig har kommet hit med fugler. Den tidligere slåttemarka er i dag sterkt gjengrodd og preget av erosjon pga vånd, men grunneierne legger ned et stort arbeid med ljåslått for restaurering av vegetasjonen.

Vern og fredning

Skjærvær er vernet som naturreservat og fuglefredningsområde. Bygningsmassen med omkringliggende anlegg og Skjærvær fiskerihavn er også fredet etter Lov om kulturminner. Skjærvær er en del av Vegaøyan verdensarvområde. Formålet med naturreservatet er å ivareta et nasjonalt verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.

Spesiell verdi knytter seg til området som rastelokalitet for hvitkinngås på vårtrekk, som hekke-, myte- og overvintringsområde for sjøfugl og til forekomst av spesielle plantearter/plantesamfunn. Formålet med fuglefredningsområdene er å bevare gode og uforstyrrete hekke- og oppvektsområder for sjøfugl. 

Formålet med fredningen av bygningsmassen er å bevare et kulturhistorisk og arkitektonisk verdifullt bygningsanlegg knyttet til kystkultur, egg- og dunsanking og fiske. Formålet med fredningen av området rundt bygningene er «å bevare virkningen av kulturminner i miljøet».

Formålet med fredningen av Skjærvær fiskerihavn er å bevare den som et viktig havnehistorisk og fiskerihistorisk havneanlegg. Dette innebærer at moloene er fredet mot enhver form for skade/ødeleggelse. Flytting eller fjerning av stein fra moloen er forbudt (gjelder også små stein).

Ferdsel i området

Vegetasjon er fredet mot all form for skade og ødeleggelse. Nye plante- og dyrearter må ikke innføres. Dyre- og fuglelivet med reirplasser og vegetasjon som er viktig for fuglens livsmiljø er fredet mot en hver form for skade og ødeleggelse. Hunder skal holdes i bånd og bør holdes unna øyene i hekkesesongen. I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land i naturreservatet (dvs øyene utenom hovedøya der bebyggelsen er).

Vis hensyn når du ferdes i landskapet. Respekter privatlivets fred. Husk at bruk av åpen ild er forbudt. Det er ikke lov å forlate ikke søppel. Lån av kai/ilandstigning må avtales med grunneier. Det samme gjelder dersom du ønsker guiding/omvisning på land. Grunneier kan kontaktes på mobil
412 51 296 / 994 71 379.

Vil du vite mer?

Ved å følge denne linken kommer du til en side med videre anbefalt lesning.

Kilde

“Vegaøyan verdensarv. Kulturhistorisk reisebok.” av Inga E. Næss og Rita Johansen.