vegaøyan verdensarv

Skogsholmen

Skogsholmen er en stor, kupert øy, ni nautiske mil nord for Vega. Hurtigbåten mellom Sandnessjøen og Gardsøy (Vega) har signalanløp her. Skogsholmen Gjestehus har åpent i sommerhalvåret, med spise- og overnattingstilbud. Sagnet sier at Skogsholmen en gang var dekket av skog. Holmen skal ha blitt herjet av en storbrann etter et lynnedslag en gang på 1600-tallet. I dag er Skogsholmen frodig med rik vegetasjon. På 1960-tallet ble det plantet en del sitkagran og furu.

Skogsholmen med Vega og Søla i bakgrunnen. Foto: Inge Ove Tysnes
Skogsholmen mot vest. Midt i bildet bak Skogsholmen sees Sørværet. Til høyre i bildet sees Sandværet (Herøy kommune). Foto: Inge Ove Tysnes

Bosetting

Ifølge skriftlige kilder slo de første seg ned på Skogsholmen på 1600-tallet. Åtte gårder har vært i drift på øya i nyere tid, med til sammen om lag 30 storfe på beite. Kyrne ble flyttet (svømte) til andre øyer (buøyer) om sommeren. Kvinnene rodde fra heimlandet til buøyene morgen og kveld for å melke. De seneste somrene har bønder fra Vega hatt beitedyr på Skogsholmen.

Fiskerbøndene på Skogsholmen var aktive på havet. De fleste sjøhusene lå samlet rundt den lune havna sør på øya, ”Sørsy’n”. I dag er det ingen fastboende på Skogsholmen, men de fleste husene er i bruk som ferieboliger. Grunneierne samarbeider om å ta vare på bygninger og landskap.

I 1890 ble det bygd skole på øya. Materialene skal ha kommet fra skipet ”Belle Alliance”, som forliste sørvest for Flovær i 1886. Skogsholmen fikk skoleinternat i 1940. Elevene, som kom fra de omkringliggende øyene, begynte på skolen i sjuårsalderen. I 1973 ble skolen nedlagt, og bygningen er i dag Skogsholmen Gjestehus. Du kan lese mer på visitvega.no.

Tidligere Skogsholmen skoleinternat (1999). Foto: Helge A. Wold/Norges arktiske universitetsmuseum

Kyr i Skogsholmen (2007). Foto: Helge A. Wold/Norges arktiske universitetsmuseum

Internatet i Skogsholmen. Foto: Ukjent

Skoleklasse har sangtime på sletta nedenfor internatet. Foto utlånt av Astrid Tåvær

Astrid med kjøreokse som fraktet høy. Foto utlånt av Astrid Tåvær

Lærerinne Olsen melker ku. Foto utlånt av Astrid Tåvær

Saueklipp på øyene rundt Skogsholmen. Foto lånt av Astrid Tåvær

Vegetasjon

Vestsiden av øya og haugene på østsiden, ikke langt fra kaia, er kalkrike bakker og enger med et rikt, botanisk mangfold. Her finnes flere arter av orkidéer, ormetunge, villin og andre kalkkrevende arter. Lang tids brakklegging førte til en omfattende gjengroing av engvegetasjon og slåtte- og åkermark. Det, sammen med en del plantet sitkagran og furu, førte til store endringer i landskapet med påfølgende tap av kulturhistorie og biologisk mangfold. Grunneierne har imidlertid de siste årene lagt ned et stort og omfattende skjøtselsarbeid og viktige deler av kulturlandskapet i Skogsholmen er nå slått eller beitet. Det aller meste av sitka er også fjernet og noen grunneiere har startet arbeidet med å fjerne plantet buskfuru. Trær og busker som har grodd opp, har imidlertid gitt grunnlag for et rikere fugleliv her enn mange andre steder i verdensarvområdet. Lirype er en av artene som hekker på øya

Ferdsel i området

Vis hensyn når du beveger deg i landskapet. Ha omtanke for plante- og dyreliv og respekter privatlivets fred. Følg stier og merkede løyper. Husk at bruk av åpen ild er forbudt unntatt i fjæra. Forlat ikke søppel! og respekter båndtvangen.

Vil du vite mer?

Ved å følge denne linken kommer du til en side med videre anbefalt lesning.

Kilde

Vegaøyan verdensarv. Kulturhistorisk reisebok.” av Inga E. Næss og Rita Johansen.