Forvaltningsknutepunkt Vega

Etablert av Miljøverndepartementet i 2010 da Vega kommune fikk forvaltningsansvar for verneområdene i kommunen. Forvaltningsknutepunktet består av Vega verneområdestyre, Stiftelsen Vegaøyan og Statens naturoppsyn. De tre instansene skal samordne sitt arbeid med bl.a. skjøtsel og informasjon.

Rådgivende utvalg

Stiftelsen har et rådgivende utvalg som skal gi innspill til Stiftelsens arbeid. Rådgivende utvalg består av 21 lokale og regionale lag, foreninger og instanser. Stiftelsens og Vega verneområdestyres rådgivende utvalg har felles møter. Følgende lag og foreninger deltar i Stiftelsens rådgivende utvalg:

Vega skole, Vega beitelag, Vega bonde- og småbrukarlag, Vega bondelag, Vegaøyans Venner, Grunneierrepresentanter fra Muddvær, Flovær, Skjærvær, Eidemsliene og Søla, Hysvær grunneierlag, Nordland Ærfugllag, Utværet Lånan, Vega Kystlag, Vega fiskerlag, Aktiv Vega, Naturvernforbundet Nordland, grunneierforening Ylvingen og Helgeland Museum, BirdLife Sør-Helgeland, Aktiv Vega, Vega verdensarvsenter, grunneierforening Skogsholmen, UL Skogholt

Administrativt kontaktutvalg

Vega verneområdestyre har et administrativt kontaktutvalg med Stiftelsens daglige leder og med jordbrukssjef, miljøvern/plansjef fra Vega kommune. Alle partene informerer om de sakene de arbeider med i møtene.

Norges Verdensarv

Nasjonalt er Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv med i Norges Verdensarv, en medlemsorganisasjon for de norske verdensarvstedene. Nettverket skal ta opp felles problemstillinger for de norske verdensarvstedene og møtes i forbindelse med det årlige Verdensarvforumet, en konferanse som setter søkelys på aktuelle spørsmål i forbindelse med verdensarv. Det norske nettverket møtes også på det årlige verdensarvmøtet i Norden.

www.norgesverdensarv.no

Nordisk nettverk

De nordiske verdensarvstedene møtes årlig til en konferanse for å diskutere felles utfordringer og muligheter. I 2016 organiserte stedene seg i en nordisk forening – Nordic World Heritage Association (NWHA) på det nordiske møtet på Island.

https://www.nordicworldheritage.org

Samarbeidsprosjekter

Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv har flere samarbeidsprosjekt med ulike partnere:

SOUND OF SILENCE – BODØ 2024

Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv deltok med prosjektet “Sound of Silence” i Bodø som europeisk kulturby 2. – 7. april 2024 og på Vega og i Lånan 2. – 3. juli.

Sound of Silence hadde som mål å få satt situasjonen for sjøfuglene på den nasjonale og internasjonale agendaen. På sjøfuglkonferansene var politikere, forvaltere, forskere og folket på kysten med den praktiske kunnskapen samlet for å lære av hverandre, få en felles forståelse av hva som er situasjonen for sjøfuglbestandene og hva som kan gjøres for å redde verdens sjøfugler. Konferansene gikk for fulle hus begge steder og skapte stort engasjement.

Kunst og kultur var viktige virkemidler som ble i bruk gjennom prosjektet VAGRANT og «Sjøfuglarkivet på heimvei» – også for å få utviklet et kunstnerisk fellesskap mellom stedene om en felles problemstilling. Barn og unge var prioriterte målgrupper og gjennomførte egne workshoper og events.

LES MER.

FUGLAN VEIT

Sound of Silence har vært et delprosjekt i forsknings- og formidlingsprosjektet “Fuglan veit” (2020 – 2024) ved UiT – Norges Arktiske Universitet. I samarbeid med lokale partnere på Vega, Porsanger og Vardø, har FUGLAN VEIT som mål å skape ny kunnskap og oppmerksomhet om sjøfugl som del av kystkulturen.

På 1970-tallet dro forskere fra Tromsø museum landsdelen rundt for å dokumentere kystbefolkningens kunnskaper og praksiser om sjøfugl (Bratrein 1975-78). Hundrevis av intervjuer, lydopptak, notater og bilder ble tatt: i egg- og dunværene; av ulike eggsankingspraksiser og av sjøfuglfangsten. I samarbeid med lokale partnere vil FUGLAN VEIT benytte dette snart 50 år gamle arkivet i lokale utstillinger og fortellerverksteder i Vega, Vardø og Porsanger. Arkivmaterialet ses som et redskap for å minnes og å løfte fram rik og håndbåren kunnskap om sjøfugl. Det vil gi muligheter til å reflektere over kontinuitet og endring. Hvordan kan kystbefolkningens omsorg og skjøtsel bidra til en bedre forvaltning av truede sjøfugler i en tid med store klima- og miljøutfordringer.

Les mer: uit.no/project/fuglan

CVI – KLIMASÅRBARHET

Vegaøyan Verdensarv er det første kulturlandskapsområdet i Norge som har fått gjennomført en klimasårbarhetsvurdering (Climate Vulnerability Index, CVI). Metoden er utviklet ved James Cook University i Australia som også har hatt bistand av en forsker tilknyttet FNs klimapanel. Norsk initiativtaker til å få utført klimasårbarhetsvurderingen var Riksantikvaren og med Miljødirektoratet, Norsk Meteorologisk Institutt og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv som samarbeidspartnere.   

Les mer: Rapporten

BÆREKRAFTIG REISELIV

Utvikling av et bærekraftig reiseliv er avgjørende for å sikre verdiene i et sårbart område som Vegaøyan: Stiftelsen hadde et samarbeid med Vega Næringsselskap om utvikling av den lokale reiselivsstrategien og pilotprosjektet Bærekraftig Reiseliv som gikk i perioden 2010 – 2012. I ettertid har Vega kommune overtatt dette arbeidet og fikk resertifisert området i 2018 som bærekraftig destinasjon. Reiselivsstrategien ble utviklet med basis i en sårbarhetsanalyse som Stiftelsen fikk gjennomført for verdensarvområdet. I ettertid har Vega verneområdestyre laget en godkjent plan for besøksforvaltning. Målet for prosjektet er blant annet styrt ferdsel til noen utvalgte besøksmål, ferdsel på naturens premisser og samtidig lokal verdiskaping og utvikling. Arbeidet med besøksforvaltningsplan har skjedd i tett dialog med grunneierne.

Vega kommune har vært pilot for Nordland fylkeskommune i prosjektet Ansvarlig markedsføring.

SAMARBEID OM BYGNINGSVERN

Nordland fylkeskommune, Helgeland Museum, Vega kommune og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv samarbeider om å etablere et bygningsvernsenter på Vega i tilknytning til Vegas gamle prestegård. Helgeland Museum har per 2023 to ansatte som arbeider med etablering av senteret og med øvrig bygningsvernarbeid. Den gamle låven skal inneholde verksted for kurs og materialbank. Museets ansatte har kontor på verdensarvsenteret.

Siden 2006 har Riksantikvaren årlig bevilget midler til bygningsverntiltak i Vegaøyan verdensarvområde og i buffersonen med Vega og Ylvingen. De siste årene har bevilgningene til Vegaøyan verdensarv vært i overkant av 5 mill kr og har gått til en rekke ulike prosjekter som gjør at viktige deler av bygningsarven i verdensarvområdet i dag framstår som eksempel på beste praksis innen bygningsvern.

SAMARBEID OM DOKUMENTASJON

Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv, Vega kommune, Vega verneområdestyre og Vega verdensarvsenter har siden 2019 samarbeidet om samling av dokumentasjon rundt verdensarvverdiene, verneforskrifter for verneområdene, kombinert med informasjon om Vega som reisemål.

Stiftelsen har også samarbeidet med landskapsfotograf Oskar Pushmann, NIBIO, om refotografering av verdensarvområdet som er presentert i utstillingen “Tilbakeblikk og nåblikk”. I 2020 var Puschmann i Vegaøyan og refotograferte motiver som er tatt av blant annet Anders Beer Wilse og Helge A. Wold. Anders Beer Wilse (1865 – 1949) ble kjent som den store Norgesfotografen som i første halvdel av 1900-tallet dro landet rundt og fotograferte. Da tok han også turen innom Flovær og Lånan. Andre motiv i utstillingen er tatt i Lånan av Helge A. Wold. Han vant i 1985 pris for beste dokumentarroman med boka «Utvær» fra Lånan og øyverdenen utenfor Vega. De nyeste bildene er tatt av forskere fra Riksantikvaren, NIBIO på 1990-tallet og Miljødirektoratet etter 2000.

ÆRFUGLARKITEKTUR

Et av de viktigste samarbeidsprosjektene har vært sammen med fuglevokterne fra 2006. Målet har vært å få restaurert flest mulig av de gamle ehusene/ebanene (ærfuglhus for én eller flere ærfugler – se bildet) og å få bygd nye. Nordland Ærfugllag har også vært en partner i dette prosjektet gjennom opplæring av nye ærfuglvoktere.
Totalt har det vært en økning i antall reir fra 2220 til ca 3100 i perioden 2006 – 2023. Nordland Ærfugllag og samarbeidspartnere har i samme periode hatt kurs for rundt 70 nye ærfuglvoktere.

NORDATLANTISK SAMARBEJDE

Stiftelsen, NIBIO Tjøtta (tidligere Bioforsk Nord Tjøtta) og lokale fuglevoktere hadde i tidsrommet 2009 – 2012 et nordisk samarbeidsprosjekt om ærfugl med representanter fra Island, Grønland og Færøyene. Prosjektet hadde fokus på ærfugl som en bærekraftig ressurs i kystnære utkantstrøk i de nordatlantiske landene. NIBIO Tjøtta var prosjekteier og med Stiftelsen som en samarbeidspartner. Prosjektet ble finansiert via NORA – Nord-atlantisk Samarbejde, fra Hjemmestyret på Grønland, Nordland Fylkeskommune, Fylkesmannens landbruksavdeling, Bioforsk Nord og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv. I september 2010 ble det gjennomført en nordisk ærfuglkonferanse på Vega med rundt 50 deltakere og med innledninger fra alle de deltakende landene.

I august 2012 fikk Vega besøk av 20 ærfuglfarmere fra Island og ærfuglvoktere fra Vegaøyene besøkte Island i august 2014 Målet er å fortsette samarbeidet til gjensidig nytte, bl.a. forskning på ederdun og dens isolerende egenskaper.

SAMARBEID MED NERINGA NASJONALPARK OG NERINGA KOMMUNE

Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv var i 2009/2010 invitert med i et prosjekt om forvaltning av verdensarvområder som ble igangsatt  av Neringa Nasjonalpark og Neringa kommune. Målet med prosjektet var blant annet erfaringsutveksling mellom de institusjonene som arbeider med verdensarv på de to stedene. En gruppe med representanter fra Vega skole, Helgeland Museum, Vega kommune og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv var invitert til Litauen i april 2010 og i juni samme år kom en gruppe fra Neringa til Vega. Prosjektet endte opp med en rapport som oppsummerte erfaringene fra møtene og foreslo områder som de to verdensarvområdene kan samarbeide om. Det har også vært felles diskusjoner om utvikling av formidlingsstrategi, inkludert struktur for nettsider.  

SAMARBEID MED MALOPOLSKAREGIONEN I POLEN

God forvaltning av verdensarvsteder var også tema for samarbeidsprosjektet “Management of UNESCO World Heritage Sites in Poland and Norway” .

Riksantikvaren var norsk samarbeidspartner og ble kontaktet av det internasjonale kultursenteret (ICC) i Krakow vinteren 2008/2009 om prosjektet. ICC ønsket å ha med de norske verdensarvstedene Bryggen i Bergen, Urnes Stavkirke, Bergstaden Røros og Vegaøyan i prosjektet der de polske samarbeidspartnerne ønsket å se nærmere på hvordan de norske verdensarvstedene blir forvaltet. Prosjektet er avsluttet, men fra de polske samarbeidspartnerne jobbes det imidlertid aktivt med å utvikle nye prosjekt som de søker samarbeidspartnere for. Dette er en viktig måte å finansiere verdensarvarbeidet i EØS-landene. Samtidig gir det positive erfaringer gjennom diskusjon og ved å se hvordan utfordringer løses andre steder. Les mer på prosjektets nettsider http://heritage.org.pl/Unesco.