Lånan er det største egg- og dunværet i Vegaøyan verdensarvområde, med fem fuglevokterfamilier som i 2020 laget nesten 1200 reir og sanket dun fra 743 hekkende ærfugl. De bor på Lånan fra april til midten av august og de siste årene er det bygd et nytt bolighus og en fritidsbolig der.

Lånan består av flere øyer, holmer og skjær. Her har det vært bosetting gjennom mange hundre år. På det meste bodde åtte familier i Lånan. De drev heimefiske, Lofotfiske og etter hvert rusefiske, i tillegg til at de kultiverte jorda og holdt husdyr. Det har vært posthus på øya.

Lånans historie

Lånan har vært leilendingegods under Tjøtta. Leilendingen betalte jordleien med egg og dun. På 1600-tallet bodde det tre husmenn på Lånan. Folketellingen i 1865 registrerte 31 personer på øyene. I 1913 gikk Tjøtta-godset i oppløsning, og Petter Johnsen i Lånan ble selveier til en pris av 2200 kroner. På 1960-tallet bodde 60 personer på øya, åtte familier fordelt på syv hus. Øya fikk elektrisitet via sjøkabel i 1964. I 1980 flyttet den siste beboeren fra Lånan.

Under 2. verdenskrig deltok folk på Lånan aktivt i motstandsarbeidet, og øya var et viktig ledd i den illegale våpentransporten fra England. Lånan var også skjulested for unggutten Asbjørn Schultz, en av de få overlevende etter bombingen av fangeskipet Rigel.

Egg- og dunvær

De fem av grunneierne som driver med ærfugldrift har etablert bedriften Utværet Lånan AS og tilbyr guidete turer og opplevelser. Sommeren 2019 gikk det to ukentlige turer fra Vega til Lånan. Fuglevokternes produkter selges via deres nettside og hos Vega Verdensarvsenter. Vil du lese mer om Lånan og Utværet Lånan AS, kan du besøke deres nettsider her.

Fugleliv og vegetasjon

Lånan er vernet som naturreservat og fuglefredningsområde. Fuglelivet er rikt, med flere arter rastende trekkfugler og hekkende måker, blant annet underarten nordlig sildemåke, ender og gjess. Tyvjo, terner og rødstilk er andre karakteristiske arter.

Lånan har en svært rik flora med mange kalkkrevende arter samt sjeldne sump- og vannplanter. Marinøkkel, ormetunge og flere arter av orkidéer kan du finne i noen av de gamle engene, islandskarse og vasshår-arter i søkk og dammer. Jordsmonnet er her, som ellers i øygarden, bygget opp gjennom generasjoner ved å legge opp tang. Engvegetasjonen er i dag svært gjengrodd, og mange steder er jorda erodert bort som følge av opphør av bruk.

Formålet med naturreservatet er å ivareta et nasjonalt verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante og dyreliv. Spesiell verdi knytter seg til området som rastelokalitet for hvitkinngås på vårtrekk, som hekke-, myte- og overvintringsområde for sjøfugl og til forekomst av spesielle plantearter/plantesamfunn. Formålet med fuglefredningsområdene er å bevare gode og uforstyrrete hekke- og oppvektsområder for sjøfugl.

Ferdsel i området

Vegetasjon på land og i ferskvann er fredet mot all form for skade og ødeleggelse. Nye plante og -dyrearter må ikke innføres. Dyre- og fugleliv med reirplasser og vegetasjon som er viktig for fuglens livsmiljø er fredet mot en hver skade og ødeleggelse. Hunder skal holdes i bånd og bør holdes unna øyene i hekkesesongen. I tiden 15. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land i naturreservatet (dvs utenom hovedøya med bosetting som er fuglereservat).

Respekter privatlivets fred og vis hensyn til dyre- og planteliv. Følg stier og oppmerkede løyper når du beveger deg i landskapet. Husk at bruk av åpen ild er forbudt unntatt i fjæra. Forlat ikke søppel!

Vil du vite mer?

Ved å følge denne linken kommer du til en side med videre anbefalt lesning.

Kilde

“Vegaøyan verdensarv. Kulturhistorisk reisebok.” av Inga E. Næss og Rita Johansen.