STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV
Muligheter & Utfordringer
Stiftelsens arbeidsplan tar utgangspunkt i de temaene som forvaltningsplanen (2015-2022) har prioritert som de viktigste oppgavene: kulturlandskapsskjøtsel og vegetasjon, duntradisjonen, bygningvern og kulturminner, fugleliv, marint miljø, turisme og formidling. I tillegg har Stiftelsen som mål å følge opp de føringer som UNESCO har gitt i innskrivingsteksten for Vegaøyan og i konvensjonen for verdensarv. Derfor blir f.eks arbeid med barn og unge prioritert.
Et enstemmig Storting vedtok i i juni 2013 St.meld. 35 “Framtid med fotfeste” (2012/2013) som presenterer en helhetlig politikk for verdensarven i Norge. I Stortingsmeldingen prioriteres arbeidsområder som organisering av verdensarvarbeidet på stedene, utvikling av forvaltningsplaner og etablering av sentre for verdensarven på alle stedene. Meldingen gir derfor viktige føringer for det nasjonale verdensarvarbeidet. For Vega har det også ført til at Klima- og miljødepartementet i 2013 bevilget 14 mill kr til bygging av verdensarvsenter. Dette ble videre fulgt opp av Nordland fylkeskommune, Vega kommune og sponsorer. Siste rest av finansieringen kom på plass gjennom statsbudsjettet for 2016 og senteret sto ferdig i 2019. Sponsorer bidro med finansiering av utstillingen.
I 2020 kom Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Meldingen presenterer tre nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken, med vekt på engasjement, bærekraft og mangfold. Med denne meldingen innfører regjeringen begrepet “kulturmiljø” som samlebetegnelse. Begrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, samtidig gjøres tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken tydeligere. Blant annet vil regjeringen utarbeide en ny kulturmiljølov og strukturere og samordne bevaringsarbeidet slik at de tre nasjonale målene nås. Målene for verdensarvstedene som fyrtårn i kulturminneforvaltningen er understreket.
Verdensarvstatusen har gitt Vega og Vegaøyan nye muligheter gjennom både statlige, regionale og lokale føringer. Verdensarvområdet og buffersonen er prioritert mht prosjekter og midler. Dette har gitt en positiv utvikling lokalt. I verdensarvområdet er det tredobling i antall fuglevoktere og fugl, fra fem-seks fuglevoktere og 500-600 ærfugl i hus i 2000 til 21 fuglevoktere og rundt 1100 hekkende ærfugl i dunværene sommeren 2020. Større areal blir også beitet og slått.
Totalt er det også investert mer enn 250 mill kroner i vegasamfunnet i årene etter verdensarvstatusen. Dette inkluderer både ny skole, nytt sykehjem, barnehage, asfaltering av veger og utbygginger innen reiseliv. Verdensarvsenteret vil som kunnskaps-, formidlings- og besøkssenter være et viktig bidrag til lokal verdiskaping.
Via Norges Verdensarv og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv anmodes statsparten om å etablere et eget verdensarvfond for verdiskaping med basis i verdensarvverdiene. Et slikt nasjonalt løft er nødvendig for at verdensarven skal oppleves som relevant i lokalsamfunnsutviklingen.
Utfordringer
Både nasjonalt og internasjonalt er mange verdensarvsteder under press. Norge vedtok i 2017 en forskrift om konsekvensutredninger for å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak. I 2021 – 2022 ble det for Vegaøyan Verdensarv gjennomført en utredning om grensen mellom bevaring og bærekraftig utvikling med hensyn til akvakultur; “Supplementary Impact Assessment of the Helgeland Coastal Plan for the World Heritage property of ‘Vegaøyan – The Vega Archipelago”. Tilleggsutredningen er en komplett konsekvensutredning i henhold til UNESCOs retningslinjer for oppfølging av Verdensarvkonvensjonen og dermed en oppfølging av Unescos innskrivingstekst og områdets univserselle verdier.
En viktig utfordring framover vil være å få sikret fortsatt nasjonal satsning på verdensarven gjennom midler til ivaretakelse av verdensarvverdiene og verdiskaping med basis i verdensarven. Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv og Norges Verdensarv etterlyser et verdensarvfond som gir muligheter for større satsninger.
Videre kreves det stimuleringsordninger som sikrer at bønder/grunneiere og fuglevoktere gis mulighet til å opprettholde og videreutvikle områdets tradisjonell gjøremål med skjøtsel og fuglevokting, formidling og lokal verdiskaping. Det må også foregå et kontinuerlig arbeid for å sikre rekruttering til ærfugltradisjonen, tiltak for å unngå forstyrrende ferdsel og få igangsatt skjøtsel av større områder.
Tilsvarende må beredskapssituasjonen vurderes fortløpende og følges opp, slik at om det f.eks skjer et punktutslipp av olje, så er det en lokal beredskapsplan som straks kan settes i funksjon.