English summary (CVI)

Climate change has been identified as the fastest-growing threat to World Heritage (WH) and many WH properties are already experiencing negative impacts. This report describes the outcomes from an application of the Climate Vulnerability Index (CVI) for the Vega Archipelago. Temperature Trend, Sea Level Rise and Precipitation Trend were identified as the three greatest climate threats. The CVI workshop for Vega Archipelago determined the OUV Vulnerability for the property and the Community Vulnerability each as Moderate (on a three-point scale, Low/Moderate/High). A broad range of potential management actions were identified during the workshop.

KLIMASÅRBARHETSANALYSE

Klimaendringer er nå den raskest voksende trusselen mot verdensarv og mange verdensarvområder påvirkes allerede negativt av endringene. Forringelse av verdensarvverdiene har også konsekvenser for lokalsamfunnene tilknyttet verdensarvområdene. Etter hvert som klimakrisen forsterkes, er det derfor viktig å vite hvor sårbar verdens natur- og kulturarv er for klimaendringer.

Vegaøyan Verdensarv er det første kulturlandskapsområdet i Norge som har fått gjennomført en klimasårbarhetsvurdering (Climate Vulnerability Index, CVI).

Vurderer sårbarhet

CVI er en metode som brukes for å vurdere sårbarheten til områder med natur[1]og/ eller kulturarv på verdensarvlisten. Metoden vurderer eksisterende og mulige effekter av klimaendringer for områdets fremragende universelle verdi (Outstanding Universal Value, OUV), og effekten på økonomiske, sosiale og kulturelle forhold i lokalsamfunnet tilknyttet verdensarven. CVI[1]prosessen ble gjennomført som workshoper hvor representanter fra forvaltning, forskning, kommuner, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn med flere deltok. De øvrige syv norske verdensarvområdene var også representert for å lære mer om klimaendringer og for å dele kunnskap og erfaringer om kulturmiljø- og naturforvaltning.

Metoden ble tilrettelagt av James Cook University i Australia som også har hatt bistand av en forsker tilknyttet FNs klimapanel. Norsk initiativtaker til å få utført klimasårbarhetsvurderingen var Riksantikvaren og med Miljødirektoratet, Norsk Meteorologisk Institutt og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv som samarbeidspartnere.    

Moderat sårbarhet

CVI-workshopen for Vegaøyan kom fram til at OUV-sårbarheten for området er moderat på en trepunktsskala, Lav/Moderat/Høy, som indikerer at klimaendringer potensielt kan svekke eller ha negativ effekt på mange av verdiene som utgjør OUV. Sårbarheten til lokalsamfunnet ble også vurdert å være moderat. Begge vurderinger tok hensyn til tilpasningsevnen lokalsamfunnet, forvaltningen og verdensarvverdiene har. Deltakerne valgte 2050 som referansepunkt for sårbarhetsvurderingene. Et høyutslippsscenario (RCP8.5) ble lagt til grunn for vurderingene samtidig som man merket seg at klimaprognoser for midten av århundret ville vært tilsvarende ved et middels utslippsscenario (RCP4.5). Workshopdeltakerne identifiserte de tre påvirkningsfaktorene som utgjør den største trusselen for Vegaøyan innenfor dette tidsrommet; temperaturtrend, havnivåstigning og nedbørstrend. Den mulige effekten på verdensarven ble vurdert ut fra hvor eksponerte og sårbare verdensarvverdiene var for påvirkning fra hver enkelt faktor. Effekten av temperaturtrend og havnivåstigning ble vurdert som ekstrem (på en firepunkts skala, Lav/Moderat/Høy/Ekstrem). For nedbørstrend ble effekten vurdert å være høy. De tre nøkkelpåvirkningsfaktorene vil trolig forsterke hverandre og i tillegg virke sammen med andre påvirkningsfaktorer som ytterligere bidrar til å øke sårbarheten.

“FUGLAN VEIT”

Prosjektet går over 4 år (2020 – 2024) og er finansiert av Norges Forskningsråd. UiT Norges Arktiske Universitet har prosjektansvar. Samarbeidspartnere er Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv med delprosjektet “Sound of Silence”, Vardø med Vardø Næringsforening og Biotope, samt Mearrasiida, det sjøsamiske senteret i Porsanger. Hovedformålet med FUGLAN VEIT er: å generere ny kunnskap og offentlig bevissthet om sjøfugler som en del av vår kysthistorie samt å bedre og sikre hekkeforholdene for rødlistede og truede kystfugler, gjennom samarbeid mellom forskere og lokale kunnskapsbærere om sjøfugltradisjoner som er basert på en mer enn menneskelig tilnærming.

I tillegg til denne hovedmålsettingen vil det bli en parallell prosess med formidling. Ene del blir via Tromsø Museum som har et Sjøfuglarkiv fra 70-årene med intervjuer med folk langs kysten av Nord-Norge og som skal være utgangspunkt for lokale workshops og formidles i ettertid via film.

Les mer: Hjemmeside til prosjektet

Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv har tatt initiativ til prosjektet «Sound of Silence» med workshops om nedgang i sjøfuglbestandene. “Sound of Silence” skal skje i samarbeid med Bodø som europeisk kulturby 2024 og som markering av jubileet for innskrivingen av Vegaøyan som verdensarv i 2004.

Les mer: Hjemmeside til SoS

“VEGAS FRAMTID FORMES NÅ” (2008 – 2010)

Prosjektet gikk over fem år og er finansiert av Norges forskningsråd.  Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hatt prosjektansvar. De fleste andre instituttene i Miljøalliansen (NIKU, NIBR, NILU og Cicero) deltok også i programmet. Instituttprogrammet hadde bl.a. som mål å øke Miljøalliansens kapasitet til å utvikle scenarier, utvikle scenariometodikk og gjennomføre konkrete scenarioprosesser i utvalgte norske landskaper. En sentral del av forskningen har vært å engasjere lokalbefolkningen i scenarioarbeidet, ved at ressurspersoner ble samlet på arbeidsseminarer og sammen utviklet framtidsbilder av sine egne lokalsamfunn. Prosjektet fokuserte på tre hovedaspekter i økosystemet: Bruk, vern og rekreasjon/ friluftsliv/turisme. På denne bakgrunn skal lokalbefolkningen sjøl vurdere hvordan ulike framtider kan se ut for sine egne områder.

“KULTURARV OG VERDISKAPING I ET KYST/INNLANDSPERSPEKTIV” (2008 – 2011)

Prosjekt med basis i forskningsprogrammet Miljø 2015. Samarbeid mellom Bygdeforskning, NIKU og Skog og Landskap. Prosjektperiode 2008 – 2011. Internasjonale samarbeidspartnere var University of Innsbruck, Østerrike, University of Highlands and Islands (UHI) Millennium Institute, Skottland, Macaulay Land Use Research Institute, Skottland. Prosjektet har Valdres og Vega som studieområder. Problemstillinger har bl.a. vært: når kulturarv gjøres til gjenstand for verdiskaping, hvilke oppfatninger har lokale aktører av ulike kulturverdier eller kvaliteter, hvilken type kulturarv aktiviseres som en økonomisk ressurs og hvilken effekt gir ”status utvalgt” på den samme kulturarven og oppfatninger av denne?

“VEGA 2045” – VERDENSARV OG LOKAL KUNNSKAP – INTEGRERT MODELLERING OG SCENARIER FOR NATUR- OG KULTURMINNE FORVALTNING

Vega 2045 har vært det andre av prosjektene som omhandler Vega som er finansiert over Norges Forskningsråd program Miljø 2015. Prosjektet var et samarbeid mellom NINA, NIKU og NIVA, hvor NINA har prosjektledelsen. Prosjektet løp fra 2008 – 2014. I “Vega 2045”- prosjektet baserte man seg dels på dybdeintervjuer av lokalbefolkningen på Vega for å få frem den lokale kunnskapen om Vegas natur- og kulturminneressurser. En ville dernest bruke denne kunnskapen som grunnlag for modellering av fremtidsscenarier. Ekspertinnsamlete data inngikk også i modelleringen – for eksempel data om fugl ( ærfugl, gås, ørn, predatorer o.s.v.), tareskogen og havets fiskeressurser, botanikk og kulturminner. Prosjektet skulle dels nyttiggjøre seg data som er innsamlet i årtier om disse ressurser, dels komplettere med ny datainnsamling. Prosjektets hovedmål har vært å utvikle nye metoder for tverrvitenskapelige landskapsstudier, basert på data innsamlet over tid i forskningsprosjekter, men supplert med lokal kunnskap om ressursene som systematiseres gjennom intervju.

DOKTORGRADSSTUDIER

I tillegg er det flere enkeltpersoner som tar doktorgradsstudier med utgangspunkt i Vegas natur og kultur. I flere år har forskere fra Texas Technical University, USA, vært på Vega for å studere berggrunnen. En av studentene har tatt doktorgrad med utgangspunkt i de såkalte inklusjonene i granitten. (Se Vegaøyan Verdensarv, Geologi)

Sosialantroplog/forsker Bente Sundsvold tok i 2016 doktorgrad i sosialantropologi/visuell kommunikasjon ved Universitetet i Tromsø med duntradisjonen og fredlysningspraksisen som utgangspunkt. Tittelen på avhandlingen er “Den nordlandske fuglepleie – herligheter, utvær og celeber verdensarv” og kan lastes ned under.

Etnolog Knut Fageraas tok i 2019 doktorgrad i etnologi ved universitetet i Oslo der avhandlingen hadde tittelen “Verdensarv på Vega – mellom internasjonale konvensjoner, nasjonal politikk og lokale praksiser i et nordnorsk øysamfunn. Prosjektet undersøkte kulturarvens betydning for utviklingen på Vega etter tildelingen av verdensarvstatusen i 2004 og de endringsprosessene som både kulturarven og samfunnet på Vega gjennomgår. Et sentralt perspektiv er forholdet mellom lokal verdsetting og internasjonalt definerte kulturarvsverdier.

Antropolog Consuelo Griggio tar en doktorgrad på forholdet som befolkningen på Vega har til landskapet og hvordan verdensarven og økende turisme virker inn på dette. Consuelo Griggio er tilknyttet Department of Anthropology, Memorial University of Newfoundland, St. John’s, Canada.