Øyene

Her finner du litt av historien til flere av øyene i verdensarvområdet som ikke er nevnt med egne sider. Oversikten under er organisert i alfabetisk rekkefølge.

Navnet Tåvær betyr ”to vær” og henger sammen med formen på øya. Øya har hatt tre husstander, og var bebodd fram til 1985.

Søla er en hattbremøy og et spesielt landemerke 12 nautiske mil vest for Vega. Det bratte fjellet rager 432 meter høyt og fyller nesten hele landarealet på ca to ganger to kilometer. Dette er den eneste fjelløya i Vegaøyene.

De siste årene er den gamle husmannsplassen på Store Emårsøy bygd opp av Turid Næss og Gisle Ebbesen som Vega Kystgård. De er bønder på Vega og har gjennomført et omfattende restaureringsarbeid på øya.

Skogsholmen er en stor, kupert øy, ni nautiske mil nord for Vega. Hurtigbåten mellom Sandnessjøen og Gardsøy (Vega) har signalanløp her. Skogsholmen Gjestehus har åpent i sommerhalvåret, med spise- og overnattingstilbud.

Fiskeværet Skjærvær består av en større øy og flere mindre holmer og skjær, og ligger helt ute i fallgarden. Øya ruver godt over havet med bedehuset på høyeste punkt.

Omnøy er den eneste øya i verdensarvområdet som fremdeles har bosetting. Navnet på øya stammer sannsynligvis fra mannsnavnet Amund.

Fiskeværet Muddvær ligger 4,5 nautiske mil sør for Vega. Som egg- og dunvær har øya fremdeles stor aktivitet med fire-fem ærfuglvoktere. I skriftlige kilder er Muddvær nevnt som en av gårdene som hadde bosetting før 1600-tallet.

Kilvær ligger nord for Vega, på høyde med Skogsholmen. Været består av 50-60 øyer, holmer og skjær. Hovedøya er lav og langstrakt, og bebyggelsen ligger på ryggen på øya.

Lånan er det største egg- og dunværet i Vegaøyan verdensarvområde, med fem fuglevokterfamilier som i 2020 laget nesten 1200 reir.